Med testarenaer skal kunnskapshovedstaden Oslo bygges

Stadig flere byer i verden oppretter testarenaer hvor nye produkter og tjenester kan utvikles og testes. Det skal nå utarbeides et veikart for hvordan Oslo Science City kan etableres som en testarena.

En ny rapport som er utarbeidet på oppdrag fra Oslo Science City legger rammene for etablering av flere testarenaer hvor forskere og bedrifter kan utvikle nyskapende løsninger og prøve dem ut i praksis. Slike testarenaer kan omfatte alt fra avanserte laboratoriefasiliteter til levende bymiljøer hvor man for eksempel kan teste ut nye løsninger for grønn energiproduksjon i praksis. Dette gir innovatører og bedrifter mulighet til å systematisk prøve ut og evaluere nye ideer og løsninger i kontrollerte omgivelser.

Oslo kommune har et mål om å etablere flere testarenaer for å legge til rette for nye løsninger og ny næring. Den nye rapporten etablerer et rammeverk for dette.

– Byrådet vil styrke Oslos plass som en internasjonalt ledende kunnskapshovedstad. En viktig del av dette er å forenkle veien fra idé til kunnskapsbasert verdiskaping og nye arbeidsplasser. Vi trenger flere og bedre testarenaer for nye løsninger og denne rapporten gir nyttige innspill til hvordan vi kan få til dette i Oslo, sier næringsbyråd i Oslo, Rina Mariann Hansen.

Felles forståelse av testarenaer
Rapporten er utarbeidet av Siri Beate Arntzen fra firmaet Fabric+. Hun har tidligere jobbet internasjonalt med innovasjonsdistrikter og testarena-konsepter, og mener det er viktig å samles om et felles rammeverk for bruken av testarenaer i Norge.

– Et viktig formål med denne rapporten er å presentere en definisjon som kan være et verktøy for en felles forståelse av hva testarenaer er og hvordan de best kan brukes, forteller hun.

Arntzen presenterer i rapporten følgende definisjon av testarenaer, som er inspirert av definisjonen som brukes av den svenske innovasjonsmyndigheten Vinnova:

«Fysiske og/eller virtuelle miljøer hvor aktører innen næringsliv, FoU, offentlig sektor og andre kan samarbeide om å utvikle, teste og introdusere nye produkter, tjenester, prosesser og organisatoriske løsninger innenfor utvalgte områder.»

I tillegg understreker hun at testarenaer kjennetegnes ved at de blant annet er åpne for mer enn én aktør, at det jobbes systematisk med testing over tid og at man gjerne har en administrasjon som tilbyr tjenester til dem som vil drive testing.

Svært gode forutsetninger i Oslo Science City
I Norge, som i mange andre land, har det frem til nå vært en del uklarhet rundt bruken av begrepet testarena. Det skyldes blant annet at ulike aktører har særegne behov for testing, og derfor har de ikke alltid sammenfallende forståelse av hva en testarena er.

– Det er stor forskjell på hva som trengs hvis man tester ut velferdsteknologi, mobilitetsløsninger, et trivselstiltak i byrommet eller bruk av droner for å levere blodprøver mellom sykehus. Men behovet for systematisk kunnskapsinnhenting er det samme – bare i ulik skala, understreker Arntzen.

Hun mener at Oslo Science City-området har svært gode forutsetninger for å bli en internasjonalt anerkjent testarena. Medlemmene i Oslo Science City har varierte kompetansemiljøer med omfattende fagkunnskap og tilgang til mange former for avansert forskningsinfrastruktur.

– Området består i tillegg av en rekke ulike fysiske og virtuelle miljøer som er velegnet for testing, fra laboratorier og bymiljøer til et knutepunkt for kollektivtrafikk med stor gjennomstrømning av mennesker. Til sammen er dette dynamitt, sier Arntzen.

Testarena for mikrobrikker
MiNaLab på Blindern er del av den nasjonale infrastrukturen for mikro- og nanofabrikasjon og det eneste uavhengige renrommet for produksjon av mikrobrikker i Norge. Forskningssjef Mats Carlin har ansvar for SINTEFs utvikling og produksjon av høypresisjonssensorer og mikrosystemer for en rekke norske og internasjonale kunder. Kompetansen og den avanserte infrastrukturen som er samlet i MiNaLab gjør fasiliteten velegnet som testarena.

– Dette er en ekte pilotlinje hvor vi kan ta et behov for en ny komponent fra idé til produksjon. Vår kompetanse bygger på en faglig tung forståelse av fysikk, kjemi, biologi og materialegenskaper, samt hvordan denne kunnskapen kan anvendes til å skape nye produkter basert på mikrosystemer, forklarer Carlin.

Kunnskapsbedriftene som innleder samarbeid med MiNaLab har ulike behov: Noen trenger å få utviklet en sensorløsning som ikke finnes, noen ønsker å få utviklet en løsning med en vesentlig lavere kost eller høyere ytelse enn eksisterende sensorer har, og noen kommer med et design for en sensor som de ønsker produsert. I tillegg gjør MiNaLab også en del produksjon for forskningsmarkedet, hvor de tilbyr forskere en unik komponent som muliggjør noe nytt i forskningsprosjektene deres.

Mindre volumer på opp til hundretusener av sensorer per år kan produseres kostnadseffektivt hos MiNaLab. Carlin forteller at SINTEF blant annet produserer et betydelig volum trykksensorer som måler høyde eller kabintrykk i fly for det norske selskapet MEMScap. For større volumer kan produksjonen flyttes til en internasjonal produksjonspartner.

– På listen over startuper med utspring fra MiNaLab er en rekke deep-tech oppstartsselskaper med potensiale for å skape store verdier for samfunnet, sier Carlin.

Nyttig for transportforskning
I Forskningsparken, et steinkast unna MiNaLab, holder Transportøkonomisk institutt (TØI) til. TØI er et nasjonalt senter for samferdselsforskning, og driver forskning til nytte for norsk samfunns- og næringsliv. Forskningsleder for intelligente transportsystemer, Marianne Stølan Rostoft, forteller at instituttet gjennomfører mange forsknings- og innovasjonsprosjekter sammen med bedrifter og offentlige aktører, og ser spennende muligheter for å ta i bruk en testarena i Oslo Science City.

– Testarenaer er et nyttig virkemiddel i transportforskningen fordi vi kan finne ut og lære mer om hvordan nye mobilitetsløsninger fungerer i den virkelige verden, utdyper hun.

Transportsektoren er i stor endring på grunn av faktorer som teknologisk innovasjon, strengere miljøreguleringer og endringer i forbrukeratferd. Bildelingstjenester som Bilkollektivet og mikromobilitetsløsninger som el-sparkesykler er bare to eksempler på nyvinninger som bidrar til å endre måten vi beveger oss rundt i samfunnet på. TØI leder og deltar i en rekke forskningsprosjekter hvor ulike mobilitetsløsninger testes ut på utvalgte steder og arenaer.

– I prosjekter med fysiske testarenaer og -områder bidrar vi med forskningsoppgaver som å analysere samhandling mellom automatiserte kjøretøy og andre trafikanter, analyser av hvordan løsninger for mikromobilitet brukes og evalueringer av logistikk- og sykkelløsninger i by. Bruk av transportfaglig kompetanse og metode vil øke kvaliteten på piloter og evalueringer, og dermed også gi hensiktsmessige og målrettede mobilitetsløsninger, understreker Stølan Rostoft.

Veikart for Oslo Science City som testarena
Administrerende direktør i Oslo Science City, Christine Wergeland Sørbye, forteller at den nye rapporten blir et viktig fundament for arbeidet med testarenaer i Oslo. Neste trinn er å utarbeide et veikart for hvordan Oslo Science City skal etableres som en testarena.

– Vi starter opp arbeidet med veikartet til høsten og skal gjøre en grundig involvering med interesserte parter og kommunen, slik at vi kan få opp mulighetene og få oversikt over hvilke strukturer som må på plass for å lykkes, utdyper hun.

Klikk her for å lese hele rapporten Oslo Science City som testarena.