Tid for handling - Norge trenger en kvantestrategi

Kvanteteknologi er i ferd med å revolusjonere hvordan vi behandler informasjon, utfører presisjonsmålinger og sikrer kommunikasjon. Teknologien vil ha en omfattende betydning for samfunn, sikkerhet og næringsliv. Likevel mangler Norge en nasjonal strategi på dette området, mens nabolandene Danmark, Sverige og Finland allerede har tatt betydelige skritt i den retningen.

Dette var tema for frokostseminaret i regi av Universitetet i Oslo (UiO), Oslo Science City, SINTEF og Kongsberg Gruppen. Der ble Kongsberg Gruppens rapport "The Ecosystem Surrounding Quantum Technology", som belyser behovet for en nasjonal kvantestrategi, presentert.

– Rapporten er et slags whitepaper som undersøker handlingsrommet norske bedrifter har, både hva gjelder finansiering, samarbeidspartnere, tilgang på forskning, forklarer Vebjørn Krågebakk, Visiting Project Manager i Kongsberg.

Vebjørn Krågebakk, Visiting Project Manager i Kongsberg, presenterte deres ferske rapport på frokostseminaret. Foto: UiO.

Rapporten, utarbeidet med innspill fra eksperter innen akademia, forskningsinstitusjoner og næringsliv, peker på Norges muligheter og utfordringer innen kvanteteknologi.

Forskningsmagasinet Apollon lanserte også sin temautgave om kvanteteknologi. Utgaven gir et dypdykk i de nyeste utviklingene innen feltet og inneholder bidrag fra ledende forskere og eksperter.

Les også: Nå kommer verdens raskeste datamaskiner.

Norge risikerer å falle bak

Terje Nilsen, direktør for banebrytende teknologier i Kongsberg Discovery, advarer mot risikoen ved å sakke akterut i det internasjonale kvantekappløpet.

– Banebrytende teknologi og nye innovasjoner kan fundamentalt endre dagens forretningsmodeller. Kvantesensorene vil bli langt bedre og mer nøyaktige enn dagens sensorer. Dette kan skape store muligheter, men også nye utfordringer. Utviklingen går raskt, og vi har ingen tid å miste, sier Nilsen.

Terje Nilsen understreker at kvantesensorikk og kvantekommunikasjon er i rask utvikling, og at norske virksomheter må forstå teknologien og dens potensielle innvirkning. Foto: UiO.

Krågebakk har intervjuet 20 eksperter på feltet, og det er særlig to ting som går igjen:

– Behovet for en norsk kvantestrategi, med særlig fokus på finansiering og differensiering. Og behovet for samarbeid, Norge må dra i samme retning. Fra et sikkerhetspolitisk perspektiv er det viktig å bygge kompetanse internt i Norge.

Det understreker også både Draghi-, Letta- og Heitor-rapporten, som kom i 2024. Jo mer avhengig vi er av andre land, jo svakere forhandlingskort har vi i en vanskelig geopolitisk situasjon.

– Vi deltar i et internasjonalt teknologikappløp. Det er klart at hvis Kina eller USA plutselig kommer med helt ny teknologi, vil det kunne få store konsekvenser for samfunnsliv og næringsliv. En tydelig kvantestrategi vil være bra for forskning, utdanning og innovasjon i Norge – og for norsk sikkerhet, verdiskaping og konkurransekraft, forteller Terje Nilsen.

Idar Kreutzer takker Kongsberg for arbeidet med slagplanen, og understreker at norsk næringsliv og NHO vil være med på den. Foto: UiO.

Idar Kreutzer, direktør i NHO, gratulerer Kongsberg med rapporten.

– Det er symptomatisk at Kongsberg gjør dette. En forskningsdrevet bedrift med internasjonalt nedslagsfelt. Det er også et veldig godt eksempel på det Draghi etterspør: Behovet for mer kunnskap og forskning, men også langt mer effektive mekanismer for å ta kunnskapen i bruk. Dette skjer i grenseflatene mellom forskningsmiljøene og brukerne, sier Kreutzer.

Sammen har vi muskler

– Vi i Norden er små land i utkanten av verden, men om vi slår sammen ressursene våre er vi den 11. største økonomien. Det betyr at vi har muskler, sier Martin Wind Fjell, president i Kongsberg Discovery.

Krågebakk kan også fortelle at et nordisk samarbeid ble trukket frem i arbeidet med rapporten.

– Hvis Norden skal bli en premissleverandør i verden på kvanteteknologi, må vi jobbe sammen. Det har også vært en bemerkelse at de landene man ser for seg er mest aktuelle for samarbeid, Sverige, Danmark og Finland, alle er fullverdige medlemmer av EU. Det betyr at de har tilgang på ressurser som vi ikke har.

Danmark var tidlig ute med sin nasjonale kvantestrategi, vedtatt i 2023. Sverige og Finland er godt i gang med å utvikle sine egne. Under seminaret delte Danmarks ambassadør til Norge, Louise Bang Jespersen, erfaringer fra det danske strategiarbeidet og betydningen av nordisk samarbeid.

Solveig Kristensen peker på viktigheten av å styrke samarbeidet på tvers av landegrensene. Foto: UiO.

– Samarbeidsavtalen mellom UiO og Niels Bohr Instituttet i København, som ble formalisert i 2024, markerer starten på det vi tror vil bli et sentralt utgangspunkt for forskningssamarbeid innen kvanteteknologi i Norge, sier Solveig Kristensen, dekan ved UiO.

SINTEF og UiO satser på kvanteforskning

I Norge jobber forskningsmiljøer aktivt for å styrke kompetansen innen kvanteteknologi. Tidligere i år åpnet SINTEF deres senter for kvanteteknologi, i samarbeid med UiO og NTNU.

– Kvanteteknologi kommer til å bli enormt viktig for verden. Om Norge skal ha mulighet til å hekte seg på, må vi ha spisskompetanse på denne teknologien og en infrastruktur som lar oss utvikle den til det beste for vårt samfunn, sier Trond Runar Hagen, konserndirektør i SINTEF Digital.

Hagen understreker at det allerede er en økt politisk bevissthet rundt kvanteteknologi, og at dette gir muligheter for et tettere samarbeid mellom akademia og industri.

Innovasjonsdistrikter styrker samarbeid

Innovasjonsdistrikter, som Oslo Science City, har som mål å styrke samarbeidet mellom forskning, offentlig sektor og næringslivet. Christine Wergeland Sørbye, direktør for Oslo Science City, mener det er på høy tid at Norge får en klar kvantestrategi.

Danmarks ambassadør til Norge, Louise Bang Jespersen, og Christine Wergeland Sørbye med Apollons temautgave om kvanteteknologi. Foto: Yngve Vogt.

– Kvanteteknologi stod helt sentralt da det danske kongeparet og det norske kronprinsparet besøkte Oslo Science City i fjor. Det viser hvor viktig dette temaet er for nasjonal utvikling. Vi vil gjerne bidra aktivt i arbeidet med å utvikle en kvantestrategi for Norge, som også sikrer et tett nordisk samarbeid.

Les også: Kongelig besøk satte kvanteteknologi på dagsorden.

Veien videre: en norsk kvantestrategi

I Forskningsrådet planlegger de å legge til rette for en styrket satsing på kvanteteknologi. Pengene tildelt fordeles gjennom arbeid i et porteføljestyre. Der ser de både behovet for Norge, og vår plass i Norden.

– Vi må rette oss inn mot områder der vi har mulighet for å differensiere oss og der vi har de sterkeste kortene, som blant annet innen det maritime, og sensorteknologi der vi allerede har sterke miljøer og kompetanse, sier Mari Sundli Tveit, administrerende direktør i Forskningsrådet.

Mari Sundli Tveit mener vi har et godt utgangspunkt for å bygge et landslag innen kvanteteknologi, og viser til de sterke miljøene vi har i blant annet Sintef og Kongsberg, og ved universitetet. Foto: UiO.

Under frokostseminaret var det en bred enighet om at vi trenger en nasjonal strategi og en gjennomtenkt plan for finansiering. Oslo Science City vil være en pådriver for videre samarbeid – dette er bare begynnelsen!