Samlet landslaget innen sensorteknologi

– Konkurransen er global. Akkurat som i andre idretter trenger vi et landslag, sier Konserndirektør Morten Dalsmo fra SINTEF, før han påkaller latteren i salen ved å legge til:

– Og så må vi selvsagt være bedre enn fotballandslaget.

Det er onsdag 1. juni og åpningen av sensorkonferansen The Sensor Decade i et av UiOs største auditorium, som er fylt til siste plass.

Dalsmo påpeker at sensorteknologi er et område hvor Norge på flere områder er verdensledende, men at vi trenger å samle kreftene i enda større grad enn før.

Etter flere år med pandemi og videosamtaler er det endelig tid for å igjen kunne møtes ansikt til ansikt, ta en kaffe og prate fag. På den ene siden representerer konferansen en retur til normalen, på den andre siden er den et friskt pust i form av et nytt konsept:

- Med dette arrangementet er Oslo Science City Arena lansert, som en ny og viktig møteplass i Norges første innovasjonsdistrikt. Arena-konseptet skal bringe kunnskapsinstitusjoner, studenter, oppstartsmiljøer og næringsliv sammen på nye måter. Her vil vi informeres og inspireres, vi kan lære av hverandre og utvikle nye og innovative partnerskap, sier Christine Wergeland Sørbye, administrerende direktør i Oslo Science City.

At konseptet skal skape gode møteplasser på tvers av forskning og industri understrekes av UiO-rektor og styreleder i Oslo Science City, Svein Stølen, under åpningen:

– Det er viktig å rive ned siloene mellom akademia og andre deler av samfunnet.

Bygger sensorlandslag
– Jeg tror noe av magien oppstår når folk møtes.

Fra scenen oppfordrer Kristin Willoch Haugen, direktør i Innovasjon Norge, konferansedeltagerne til å være litt mindre norske i omgangsformen enn de er vant med.

– Plutselig får du nye ideer, kontakter og muligheter.

Jeg synes det er fint å kunne bringe sensor-familien sammen. Det første store Arena-arrangementet handler om å samle landets skarpeste hoder innen sensorteknologi på ett brett, med paneler om alt fra kartlegging av havbunnen til trykksensorer. Og som Elektronikknett skriver, fikk konferansen en rakettstart: Rakettstart for sensorkonferanse.

SINTEF er hovedarrangør for The Sensor Decade, noe som ikke er tilfeldig. Når én femtedel av organisasjonen jobber med sensorer – i praksis alt som kan lese fysiske omgivelser og omsette det til data – er det fordi de representerer en nøkkelteknologi for fremtidens næringsliv både i Norge og verden. UiO, NGI, StartupLab og Electronic Coast er medarrangører, og arrangementet støttes økonomisk av Oslo kommune og Forskningsrådet.

Sensorer muliggjør både framtidig industri, digitalisering av samfunnet og det grønne skiftet. Sensorer er det som lar en robotisk sveisearm se oppgaven sin slik at en kunstig intelligens kan veilede den. De forteller automatiserte oppdrettsanlegg når det er på tide å mate fisken, eller de overvåker luftkvaliteten i smarte byer.

Som forskningssjef Mats Carlin fra SINTEF sier fra scenen:

– Uten sensorer som produserer kvalitetsdata er du i bunn og grunn blind over hele linja.

Et økosystem av kompetanse
Så hvordan ser et sensorlandslag ut i praksis? Som et tverrfaglig økosystem, ifølge Marion O'Ferrell, forskningsleder i SINTEF.

– Du må ha en felles forståelse av hva alle driver med.

Ifølge henne er kompetansen på det som behøves for sensorer fordelt mellom dem som forstår den fysiske maskinvaren, programvaren som oversetter sansingen til brukbare data og brukerne som skal få verdi ut av dataene.

Dette er tre separate felt, men de gode løsningene finnes ofte i overlappen mellom dem – i samtalene hvor behovene, mulighetene og begrensningene blir tydelige. Som O’Farrell oppsummerer:

– Vi ser på dette som et økosystem.

Det er nettopp denne typen økosystem Oslo Science City er ment å være, og som nå skal bidra til at landslaget faktisk bygges.

Et viktig fokus i så måte er den robuste koblingen til næringslivet. Derfor er TOMRA og Kongsberg Maritime tungt til stede under konferansen, to globale industriaktører som hver for seg har blitt verdensledende gjennom tiår med innovasjon innen sensorteknologi for henholdsvis sortering og maritim bruk.

– Et arrangement som dette er virkelig bra for oss, sier Marius Fraurud, senior visepresident i TOMRA.

– Det sørger for at vi har fokus på det som kobler oss til den fysiske verden, og at vi samarbeider mer på tvers i fremtiden. Selv om vi fortsatt er konkurrenter, er det mange områder vi ikke konkurrerer i.

Den muligheten ser også Bjørn Jalving, senior visepresident for teknologi i Kongsberg Maritime.

– Vår bedrift er bygget på sterke samarbeid med forskning og universiteter. Vi tror vi kan utvide kontaktnettet vårt, og har et sterkt team her som har fått instruks om å utforske mulighetene.

Hvorpå konferansier Aksel Faanes Persson fra SINTEF oppfordrer konferansedeltagerne:

– Bring a cup of coffee and say hi!

Neste generasjons industrieventyr
Samtidig som etablert industri ser etter nye lyse hoder og ideer er konferanser som dette et sted hvor kompetansen også kan flyte andre veien, med verdifull læring for innovative studenter ønsker å ta ideene sine ut i verden.

At potensialet er stort var tydelig i studentkonkurransen The Student Challenge, hvor et vell av oppfinnsom og nyttig bruk av sensorer ble lagt frem. Vinneren, oppstartsbedriften Effisense, gjør søppelsortering smartere ved å måle når en beholder er full.

Fremover kan det hende at det neste industrieventyret får sin start i Oslo Science City.

– Sensorer er veldig inspirerende for studentene, sier Cecilie Rolstad Denby som leder institutt for teknologisystemer ved UiO.

Hun ser en klar dreining mot entreprenørskap blant dagens generasjon av studenter.

– Jeg snakket med en student som jobber med å sanse ett enkelt foton med en sensor og spurte hva han skulle gjøre nå - skulle han fortsette med postdoktorat? Og han sa «nei, jeg skal starte min egen bedrift». Og det tenker jeg er bra.