Samarbeid for fremtidens helsetjenester: Oslo som testarena for innovasjon

Dette var temaet for et rundebordsmøte om helsetjenester. Der møttes aktører fra både kommunen, kunnskapsmiljøene og oppstartsmiljøene i Oslo Science City for å dele erfaringer og diskutere ulike modeller for testarenaer og samspill som kan bidra til raskere implementering av ny kunnskap i kommunale helsetjenester.

André Teigland, administrerende direktør i Norsk Regnesentral, og Øyvind Såtvedt, seksjonssjef for næring i byrådsavdeling for Næring og eierskap, deltok på rundebordsmøtet.

Oslo Science City har gjennomført et prosjekt for å utforske nye modeller der Oslo kommune kan fungere som testarena for forskningsbaserte løsninger. Dette handler både om hvordan kunnskapsmiljøene og kommunen kan samarbeide tettere, og om hvordan oppstartsbedrifter kan få mulighet til å teste og videreutvikle kunnskapsbaserte tjenester og produkter. Prosjektet ser på helsetjenester og klima som to eksempelområder, men handler om hele samspillet mellom kommunen og kunnskapsmiljøene innen FoUI.

Behovet for bedre samarbeid

I arbeidet med prosjektet er det kommet frem flere interessante innsikter. Siri Arntzen-Ratnarajan i Fabric+ og Reidar Gjersvik i SINTEF, presenterte disse under møtet. Manglende oversikt og utallige inngangsporter er en av barrierene som blir trukket frem.

– Næringslivet og forskningsmiljøene opplever at det er vanskelig å navigere i kommunen. I tillegg er det usikkerhet rundt juridiske rammer. Flere er usikre på hva slags samarbeid som er mulig innenfor regelverket, forteller Arntzen-Ratnarajan.

På vegne av Oslo Science City utforsker Reidar Gjervik og Siri Arntzen-Ratnarajan modeller for testarenaer og samspill for å raskere kunne ta i bruk ny kunnskap i kommunale helsetjenester.

Andre barrierer som blir trukket frem er tidsperspektiv og implementering.

– Næringslivet og kommunen trenger ofte raske resultater, mens forskning noen ganger kan ta lengre tid. I intervjuene ser vi også at mangelen på deling av kunnskap er et hinder. Det er vanskelig å sikre at erfaringer og resultater deles både internt og på tvers av organisasjoner, sier Gjersvik.

Hvordan kan Oslo lykkes?

Morten Dæhlen, senterleder dScience ved UiO, og Liv Oftedal Rossow, leder for Helsedata i Oslo, et samarbeid mellom Helseetaten og Oslo Origo delte erfaringer under møtet.

I intervjuene har det kommet frem flere ideer og tanker om løsninger og suksesskriterier:

• Kommunikasjon og samhandling: Innsikt i hverandres behov er avgjørende. Det må finnes mekanismer som sikrer at aktører kobles sammen på riktig tidspunkt og på riktig nivå.
• Struktur og rammeverk: En tydelig "dør inn" til kommunen for forskningsmiljøer og næringsliv kan bidra til å forenkle samhandlingen. Anskaffelsesprosessene må bli mer fleksible for å legge til rette for innovasjon.
• Finansiering og insentiver: Langsiktig finansiering er nødvendig for å sikre bærekraftige prosjekter. Kommunen bør bruke sin rolle som markedssimulator for å skape en drivkraft for innovasjon.

Andre spennende løsninger ble også belyst under møtet. Blant annet erfaringer fra arbeid med utvikling av helsetjenester i Storbritannia, der det ble laget guider og “match making”-eventer for forskere og helsevesenet for å bedre kunne forstå hverandres behov.

Frode Stisland, seniorforsker og leder SINTEFs konsernsatsing Helse og velferd fortalte om SINTEFs samarbeid med Trondheim kommune.

– Dere får de beste forskningsprosjektene om de bygger på deres på behov og strategi, sier Frode Stisland i SINTEF.

Han fortalte om SINTEF og Trondheim kommunes strategiske og langsiktige samarbeid, som har gitt forutsigbarhet for alle parter.

– Oslo Science City er allerede i gang med et spennende samarbeid med Helse Sør-Øst, der vi i anskaffelsesprosesser undersøker hvilke hensyn som bør tas med tanke på forskning, og hvilke lokale ringvirkninger det kan ha, forteller Christine Wergeland Sørbye, administrerende direktør i Oslo Science City.

– Vi mangler en følelse av “urgency”

Bente Mikkelsen, rådgiver i Oslo Science City, lege og tidligere direktør i WHO, har solid erfaring innen helse. Hun forteller at det har skjedd en revolusjon i Oslo, og roser kommunen for å være pådriver for innovasjon, med Oslo Science City som et eksempel.

På årets World Economic Forum var Cardio for Cities et hovedtema, med fokus på hvordan mangel på grøntområder, gangveier og sykkelstier bidrar til økende hjertesykdommer. Internasjonalt har vi gått fra å tenke globalt og lokalt til å se på byene som sentrale arenaer for endring.

– Likevel mangler vi en følelse av urgency – innen 2040 vil vi stå overfor en kritisk mangel på helsepersonell. Dette er ikke et valg, men en nødvendighet å handle på nå. For å lykkes må vi tenke nytt om partnerskap, slik vi ser i Oslo Science City, sier Mikkelsen, og trekker frem samarbeid med Novartis og Novo Nordisk som eksempler.

Stort engasjement og vilje

Konkrete businesscaser, økonomiske merkelapper og arenaer for samarbeid ble trukket frem som tiltak for å forbedre samarbeidet, under gruppeoppgavene. Oslo kan hente inspirasjon fra lignende initiativer i andre europeiske byer for å strukturere samarbeidet bedre. Pilotprosjekter innen temaer som trygg alderdom og AI i helsesektoren kan være en start.

I grupper ble flere mulige løsninger diskutert. Rundt bordene var det stort engasjement og deltakerne kunne dra nytte av hverandres erfaringer i gruppearbeidet. 

– Vi må evne å se fremover, selv når vi har det travelt. Da trenger vi en strategisk arena der vi kan ha begge tanker i hodet samtidig, sier Morten Dæhlen.

Det er avgjørende at kommunen blir mer strategisk i sin tilnærming og tenker langsiktig. Gjennom Oslo Science City kan Oslo kommune styrke samarbeidet med forskning og næringsliv for å utvikle bedre helsetjenester. Oslo Science City bidrar til dette ved å skape strukturerte samarbeidsarenaer, og kan bistå for å legge til rette for bedre anskaffelsesprosesser og sikre at forskning raskere kan omsettes i praksis.

Arntzen og Gjersvik vil systematisere innsikten fra prosjektet, som vil deles i en rapport med forslag til løsninger som peker fremover. Rapporten skal publiseres i mai.