Oslo Science City inviterte representanter fra kommune, næringsliv og akademia til å diskutere hvordan man kan knytte de ulike miljøene tettere opp mot hverandre for utvikling av bedre og mer bærekraftige tjenester.

Oslo tar grep for å styrke samspillet mellom sterke forskningsmiljøer og kommunen

Oslo kommune har høye klimaambisjoner og trenger forskningsbaserte løsninger for å nå målene. Oslo Science City samlet nylig representanter fra kommunen, akademia og næringsliv for å diskutere hvordan tettere samarbeid kan utvikle bærekraftige løsninger.

Publisert: 20. desember 2024

For å utforske hvordan forskningsbasert kunnskap kan omsettes til praktiske løsninger, inviterte Oslo kommune og Oslo Science City representanter fra Universitetet i Oslo, forskningsinstitutter, Oslo kommune og næringslivet til et rundebordsmøte på Oslo rådhus. Målet er å bygge bro mellom aktørene og knytte kunnskap og innovasjon tettere til byens klimamål.

– Vi har 8 000 forskere i Oslo Science City som kan bidra til å videreutvikle kommunens tjenester. For å lykkes med byens klimaambisjoner må vi styrke samarbeidet mellom forskningsmiljøer, kommunen og næringslivet, sa Christine Wergeland Sørbye, administrerende direktør i Oslo Science City, innledningsvis.

En arena for samarbeid

Oslo kommune samarbeider med Oslo Science City om å utvikle metoder og verktøy som kan koble kunnskaps- og oppstartsmiljøene tettere til kommunens behov. Et sentralt fokus i prosjektet er klima, der 15 personer fra ulike kommunale sektorer, avdelinger og etater har blitt intervjuet for å kartlegge utfordringer og muligheter.

Som en del av rundebordsmøtet presenterte SINTEF og Fabric+ funn fra prosjektets innsiktsfase. Funnene avdekket både store muligheter og betydelige utfordringer. Deltakerne pekte på vanskeligheter med å finne riktig kunnskapsmiljø, mangel på konkrete samarbeid og at forskningsbasert kunnskap ofte forblir uforløst fordi den kobles inn for sent eller møter tunge og fragmenterte systemer.

Videre ga Oslo kommune innblikk i utfordringene og situasjonen kommunen står i:

– Oslo har allerede kuttet nesten en tredjedel av utslippene og jobber hardt for videre reduksjoner. For å nå målet om å bli en nullutslippsby innen 2030, trenger vi kunnskapsbasert endringsledelse. Det handler ikke bare om å bruke kunnskapen til fordel for Oslo, men også å gjøre erfaringene tilgjengelige for andre byer. Dette samarbeidet kan hjelpe oss med å identifisere, forstå og adressere utfordringer på en mer strategisk måte, sa Andreas Tveteraas, seksjonssjef i Byrådsavdeling for miljø og samferdsel i Oslo kommune

Øyvind Såtvedt, seksjonsleder i Byrådsavdeling for kultur og næring og styremedlem i Oslo Science City, understreket betydningen av å utnytte byens ressurser.

– Vi har utrolig sterke kunnskapsmiljøer i Oslo, men vi har ikke alltid vært flinke nok til å utnytte dem til det fulle. Denne arenaen gir oss mulighet til å forbedre samspillet mellom komplekse systemer som kommunen og forsknings- og innovasjonsmiljøene. Dette er helt avgjørende for å kunne ta i bruk kunnskapen på en måte som gir konkrete resultater.

f.v. Andreas Tveteraas, Øyvind Såtvedt og Christine Wergeland Sørbye

Klimamål krever samarbeid

Utfordringen er tydelig: Hvordan kan vi bruke byens ressurser smartere for å møte klimakrisen og samtidig skape verdi for innbyggerne? Det handler om å gjøre Oslo til en arena hvor forskningsbasert kunnskap og løsninger kan testes i praksis – fra sirkulærøkonomi til klimatilpasning og nullutslippsløsninger.

I gruppearbeidet diskuterte møtedeltakerne hvordan man kan skape mer effektive strukturer for samarbeid. Blant løsningene som ble foreslått var bedre bruk av eksisterende samarbeidsflater, mer målrettet finansiering, mer fleksible verktøy for å møte kommunens behov, og ikke minst å styrke dialogen mellom aktørene.

– Dette er et viktig steg, men vi har fortsatt et stykke igjen. For å lykkes må vi forbedre kjennskapen på tvers av forskningsmiljøer og kommunen. Vi må sikre at kunnskap fra forskning og utvikling rettes mot problemstillinger som virkelig haster, spesielt med tanke på å utvikle sirkulære- og nullutslippsløsninger, reflekterte Kristoffer Skau fra Norges Geotekniske Institutt.

Carina Hundhammer, direktør for samfunns- og næringslivskontakt ansatt ved UiOs matematisk-naturvitenskapelige fakultet, understreket viktigheten av å knytte bånd.

– Det er bra å ha slike møteplasser der vi kan diskutere samfunnsfloker, hvordan vi definerer dem, finansierer dem og hvilke metoder vi skal bruke. Universitetene bidrar ikke bare med relevant forskning til utvikling av samfunnet, men utdanner også morgendagens arbeidstakere. Derfor er det avgjørende at vi jobber tettere sammen for å åpne opp siloene og samtidig sikre arbeidslivsrelevans i utdanningene.

Bildet til venstre: Carina Hundhammer, direktør for samfunns- og næringslivskontakt ved UiOs matematisk-naturvitenskapelige fakultet. Bildet til høyre: Siw Andersen, CEO i Oslo Business Region.

Veien videre: Fra visjoner til løsninger

Selv om dette kun er begynnelsen, var stemningen på møtet optimistisk. Med dette møtet har Oslo tatt et viktig skritt mot å bygge en sterkere, mer bærekraftig framtid med bedre samarbeid mellom ledende forskningsmiljøer, næringsliv og kommunens behov. Dette er en prosess som kan gi bedre tjenester, styrke lokalt næringsliv og inspirere andre byer til å følge etter. Nå handler det om å holde momentum oppe og sammen sikre at Oslo virkelig utnytter sitt potensial som en by for framtiden.

Prosjektet skal videre gjennomføre en tilsvarende innsiktsfase for kommunale helseoppgaver og -utfordringer, før partene blir enige om noen konkrete steg og arenaer for å videreutvikle samarbeidet.

- Dette er et viktig prosjekt for oss, sier prosjektleder Reidar Gjersvik som er forskningsdirektør i SINTEF. - SINTEF og kunnskapsmiljøene i Oslo Science City legger stor vekt på dialogen og samarbeidet med Oslo kommune. Vi ønsker å forstå hvilke utfordringer kommunen står overfor, slik at vi i fellesskap produserer kunnskap og løsninger som er konkrete, nyttige og verdifulle.

– Det er viktig at kommunen har tilgang til de beste hodene, og mange av de beste hodene vil sitte rundt i forsknings- og innovasjonsmiljøene. Derfor er gjensidig forståelse av hverandres behov viktig. Det utbyttet tror jeg kan være veldig nyttig i tiden fremover, avsluttet Andreas Tveteraas.