Helsedata og KI: Slik kan Norge og Norden bli ledende innen helseindustri

Norway Life Science – Livsvitenskapskonferansen 2025 samlet over 800 deltakere fra forskning, næringsliv og offentlig sektor for å diskutere hvordan Norge og Norden kan ta en ledende posisjon innen livsvitenskap.

Livsvitenskapskonferansen gikk av stabelen samtidig med AI Action Summit i Paris, der president Emmanuel Macron annonserte en investering på hele 109 milliarder euro i KI. Og mens vi diskuterte hvordan helsedata og KI kan transformere helseindustrien i Norden, satt Macron og sikret milliardinvesteringer i Frankrikes teknologiske fremtid.

– Vi må samarbeide tettere, møtes oftere og ha høyere ambisjoner, sa Christine Wergeland Sørbye, administrerende direktør i Oslo Science City.

– Helsedata og kunstig intelligens gir oss nye muligheter for bedre forskning og innovasjon, og dette er avgjørende for å styrke livsvitenskapen fremover, la direktør for UiO:Livsvitenskap Carl Henrik Gørbitz til.

Rektor ved Universitetet i Oslo, Svein Stølen, pekte på at Norge har et verdensledende universitet, men at det ikke er nok å forske på toppnivå – kunnskapen må omsettes til verdiskaping.

– Vi må ta kunnskap i bruk og skape selskaper og arbeidsplasser. Dette krever tverrfaglig samarbeid mellom akademia, industri og myndigheter, sa Stølen.

Hans Kongelige Høyhet Kronprins Haakon kastet glans over konferansen og ble informert om hvordan Norge kan videreutvikle sin helseindustri gjennom målrettet satsing og samarbeid mellom offentlige og private aktører.

Hans Kongelige Høyhet Kronprins Haakon deltok på åpningen av Norway Life Science 2025.

Mer enn en konferanse

Ambisjonen til Norway Life Science er å være mer enn en konferanse – det handler om å styrke koblingen mellom forskning, industri og offentlig sektor, stimulere innovasjon og bygge konkurransekraft. For første gang var åtte internasjonale legemiddelselskaper med som strategiske industripartnere: Novartis, GE HealthCare, GSK, Novo Nordisk, ThermoFischer, AstraZeneca, Bayer og Roche.

Disse partnerne representerer en viktig brikke for å nå ambisjonen om å omsette store visjoner til konkret handling, til det beste for pasientene, nasjonene og regionen Norden og bidro aktivt både på hovedscenen, i parallellsesjoner og sidearrangementer og engasjerte seg i diskusjoner om hvordan Norge kan bygge en robust helseindustri og hvilke regulatoriske tilpasninger som kreves for å lykkes i et globalt marked.

Flere pekte på at uten en nasjonal livsvitenskapsstrategi, risikerer Norge å sakke akterut sammenlignet med andre europeiske land som har tydelige satsinger på livsvitenskap.

Investeringene i sektoren øker

Hos AstraZeneca investeres 24 prosent av omsetningen i forskning og utvikling.

– Ser vi på de ti største selskapene som driver utvikling i Europa, er fire av dem farmasøytiske selskaper. Det viser hvor viktig denne sektoren er for innovasjon og helseutvikling, sa Europa- og Canada-sjef fra AstraZeneca Stefan Woxström.

Han trakk frem Canada som et eksempel på hvordan myndighetene kan stimulere innovasjon gjennom insentiver, spesialisert arbeidskraft og en innovasjonsvennlig politikk. Han advarte mot at Norge mangler vekstkapital og attraktive skatte- og insentivordninger for å beholde og tiltrekke grundere og investorer.

– Hvis det ikke etableres bedre rammevilkår for investeringer, risikerer vi at de beste ideene og talentene flytter ut, advarte han.

Han understreket også viktigheten av offentlig-privat samarbeid og et sterkere nordisk økosystem for å sikre global konkurransekraft.

Videre ble det påpekt at Norge bør styrke sine rammebetingelser for bioteknologi og medtech for å kunne konkurrere med land som Belgia og Sveits, hvor det er betydelige insentivordninger for forskning og industriell produksjon.

Stefan Woxström, Europa- og Canada-sjef i AstraZeneca. Foto: mTabs.

Eksportvekst, men skjevfordelt

Menon Economics presenterte en fersk rapport om helseindustrien, som viser at eksportinntektene har økt til 30 milliarder kroner i 2024. Samtidig er veksten konsentrert blant få store selskaper.

– De åtte største bedriftene står for en stadig større andel av eksporten, mens mindre aktører taper terreng, forklarte Erik Jakobsen fra Menon.

Rapporten viser også at selskaper med over én milliard kroner i omsetning står for tre firedeler av eksportinntektene. Færre bedrifter har industriell produksjon i Norge i dag enn i 2021.

Kapital og talenter

Under en panelsamtale pekte Høyre-leder Erna Solberg, Cathrine Thomassen (GE Healthcare) og investor Ingrid Teigland Akay (Hadean Ventures) på at Norge mangler gode insentiver for å beholde og tiltrekke investeringer.

– Skal vi tiltrekke oss de beste talentene, må vi ha et hurtigspor for jobbvisum, bedre opsjonsordninger og konkurransedyktige skatteregler, sa Solberg.

Thomassen pekte på at flere europeiske land, som Belgia og Frankrike, har etablert spesifikke skatte- og insentivordninger for helseindustrien. Norge risikerer å falle bak dersom ikke lignende tiltak innføres.

Akay advarte om at norske grundere i økende grad velger å starte opp i utlandet på grunn av kapitalmangel.

– Vi eksporterer for 30 milliarder kroner, men Sverige eksporterer for 160 milliarder og Danmark for 230 milliarder. Hovedforskjellen er kapitaltilgangen, sa hun, og påpekte at tilgang på kapital og talenter henger tett sammen.

Cathrine Thomassen, administrerende direktør i GE Healthcare og Høyre-leder Erna Solberg. Foto: Kleppa Media.

Never walk alone

Dag to av konferansen var viet Norge, Norden og Europas konkurransekraft sammenlignet med Kina og USA.

AstraZeneca-sjefen oppsummerte det slik:

– If you want to walk fast, walk alone. If you want to walk far, walk together.

Malene Fischer, forskningsdirektør ved Rigshospitalet i Danmark, fortalte hvordan de startet en omfattende endringsprosess for to år siden med visjonen: To benefit the individual patient and the overall healthcare system.

– Det er mye vi ikke skal eller bør gjøre lenger. Vi trenger at politikerne tar ansvar og prioriterer, sa hun.

Den danske helsereformen fra 2023 har løftet opp innovasjon på linje med behandling, forskning og utdanning som en av helsesektorens kjerneoppgaver.

– Men en strategi er ikke nok uten de riktige insentivene. Kliniske forskere bør belønnes for innovasjon på lik linje med forskning og publisering, noe vi ikke har ennå, sa hun.

Malene Fisher, forskningsdirektør ved Rigshospitalet i Danmark. Foto: mTabs.

Cathrine Lofthus, departementsråd i Helse- og omsorgsdepartementet, understreket at vi skal ha høye ambisjoner for utvikling av helsenæringen i Norge, men erkjenner at vi mangler gode ordninger for å belønne innovasjon.

– Vi må også sørge for at vi har rett kompetanse på rett sted, sa hun.

Veien videre

Livsvitenskapskonferansen 2025 tydeliggjorde at Norge, sammen med våre naboer, har en unik mulighet til å ta en ledende posisjon innen livsvitenskap i Europa.

Men det krever tydeligere satsing på helsedata, investeringer og samarbeid. Spørsmålet er ikke om vi har muligheten – men om vi har viljen til å gjøre det som kreves.

Under avslutningsdebatten utfordret moderator Idar Kreutzer fra NHO deltakerne om å hva som må gjøres for at vi skal komme fra store ord og visjoner til konkret handling for å øke innovasjonen og verdiskapingen i regionen.

– Vi må styrke koblingen mellom forskning og næringsliv, blant annet gjennom tidlig tilgang til ressurser og verktøy, sa Ulf Landegren, professor ved Uppsala universitet.

– Det finnes stort potensial for nordiske innovasjonshuber, men ingen av landene har mandat til å samarbeide på systemnivå, sa Per Niederbach fra Innovasjon Norge.

– Vi må verdsette innovasjon på linje med forskning. Kapital, kunnskap, skatt og rammevilkår må spille sammen, sa Leif Rune Skymoen, LMI.

– Saksbehandlingstiden for tilgang til helsedata er for lang. Lovverket må endres for å sikre raskere tilgang, sa stortingsrepresentant Sveinung Stensland (H).

– Vi kan ikke forby samarbeid mellom offentlig og privat sektor. Det må stimuleres, og innovasjon må bli en del av økosystemet, sa Ida Sofie Jensen fra LIF Danmark.

Selv oppsummerte Kreutzer det slik:

– Nå trenger vi ikke flere løfter, men forpliktende vedtak og konkrete handlinger!

Livsvitenskapskonferansen 2025 oppsummert:

• Norge trenger en nasjonal Life science-strategi: Det er behov for en tydelig strategi med forpliktende tiltak for å styrke Norges posisjon innen livsvitenskap.
• Menon-rapporten: Eksportvekst, men svakere lønnsomhet og fall i industriell produksjon: Norsk helseindustri omsatte for 76 milliarder kroner i 2023, men veksten drives av få store selskaper. FoU-investeringene synker, og antall selskaper med industriell produksjon i Norge har falt fra 60 (2020) til 37 (2024).
• Helsedata og KI kan gi Norden en global konkurransefordel: Helsedata er en av Nordens største ressurser, men det går for tregt å få tilgang.
• Kapitalmangel og risiko for hjerneflukt: Norge mangler vekstkapital og attraktive skatte- og insentivordninger for å beholde og tiltrekke grundere og investorer.
• Nordisk samarbeid er avgjørende for fremtiden: Norden har et unikt utgangspunkt, men må samarbeide tettere for å tiltrekke investeringer og drive innovasjon.