Underjordisk lagring av CO2 og hydrogen er en nøkkel til å redusere klimautslippene og øke tilgangen på fornybar energi. Kunnskapsmiljøene i Oslo Science City bygger brede samarbeid for å få det til å skje.
Fossil energi utgjør fortsatt to tredeler av energiforbruket i EUs medlemsland. Også i vannkraftlandet Norge er olje og gass en betydelig del av det totale forbruket av energi. Til tross for den kraftige veksten i fornybar energi vil det ta tid å fase ut fossil kraft fra det norske og europeiske energisystemet, spesielt i sektorer som transport, industri og oppvarming. Dersom Norge og EU skal nå sine ambisiøse klimamål må det bygges en betydelig kapasitet for karbonfangst og -lagring, samtidig som vi fortsetter å skalere opp produksjonen av fornybar energi.
En av de fornybare energikildene som både Norge og EU satser på, er hydrogen. Konsulentselskapet McKinsey har anslått at hydrogen kan dekke rundt 20 prosent av verdens avkarboniseringsbehov i 2050. For å gjøre hydrogen allment tilgjengelig som energikilde trengs det imidlertid omfattende underjordisk kapasitet for å lagre hydrogenet i nærheten av der det skal tas i bruk. Trygge og effektive løsninger for underjordisk lagring er derfor en avgjørende forutsetning både for karbonfangst og -lagring og for å øke andelen hydrogen i energimiksen.
Derfor inviterte Oslo Science City, NGI, Sintef og Universitetet i Oslo i slutten av november til et todagers seminar om underjordisk lagring av hydrogen og CO2. Her møttes sentrale aktører fra forskning, næringsliv, offentlig sektor og politikk for å diskutere muligheter og utfordringer.
– Underjordisk lagring av CO2 og hydrogen er en kompleks utfordring som krever at forskere, næringsliv og offentlig sektor jobber sammen. Jeg er glad for at Oslo Science City og de ledende forskningsmiljøene på feltet tar initiativ for at vi kan møtes på tvers av fag og sektorer for å utvikle løsninger som er viktige for å nå klimamålene, sier Marianne Sivertsen Næss. Hun leder Stortingets energi- og klimakomite og åpnet seminaret med å fortelle om den politiske satsingen på hydrogen og karbonlagring.
Norge kan bli ledende innen CO2-lagring
Karbonfangst og -lagring spiller en viktig rolle i de fleste scenariene for å nå utslippsmålene fra Parisavtalen. EUs Net-Zero Industry Act setter et mål om lagring av 50 millioner tonn CO2 årlig allerede innen 2030.
Bjørn Jamtveit, prodekan ved det matematisk-naturvitenskapelige fakultet ved Universitetet i Oslo, understreker at Norge har gode forutsetninger for å ta en ledende posisjon internasjonalt i å bygge kapasitet for karbonfangst og -lagring.
– Vi har et sterkt geologisk fagmiljø som er bygget opp gjennom mange tiår med olje- og gassutvinning. Det ikke mange land som har kartlagt og analysert kontinentalsokkelen like grundig som Norge, påpeker han.
Geologiprofessor Alvar Braathen ved Universitetet i Oslo understreker at spørsmålet om karbonfangst og -lagring ikke bare er et teknisk spørsmål. Det er også flere politiske og juridiske spørsmål som må behandles og avklares. Blant annet kan det flere steder ligge an til arealkonflikter mellom karbonlagring, fiskeri og havvind.
– I tillegg ser vi at det er krevende å rekruttere nok studenter til det geologiske fagområdet. Dersom vi skal sikre kompetansen vi trenger i fremtiden, må politikerne gå sammen med oss i fagmiljøene om å utvikle tiltak, utdyper han.
Trenger kapasitet for å lagre hydrogen
I International Energy Agencys veikart Net Zero by 2050: A Roadmap for the Global Energy Sector innebærer nullutslippsscenariet at etterspørselen etter hydrogen seksdobles og dekker 10 prosent av verdens energibehov.
EU har som mål å produsere 10 millioner tonn hydrogen og importere ytterligere 10 tonn allerede innen 2030. LO og NHO har tatt til orde for en ambisjon om at Norges eksport av hydrogen til EU i 2030 skal utgjøre 2 millioner tonn årlig. Dette vil gi store muligheter for verdiskapning i den norske hydrogennæringen, som ifølge Menon omsatte for nesten halvannen milliard kroner i 2021. Samtidig vil det også vokse frem et marked innenlands: Regjeringens hydrogenstrategi peker på industri og transport som to sektorer hvor bruk av hydrogen er mest aktuelt.
Thomas Langford, direktør for offfshore energi ved NGI, påpeker det paradoksale i at disse ambisiøse planene for hydrogenproduksjon ikke følges opp med tilsvarende planer for å bygge lagringskapasitet.
– Hvis vi skal ha en omfattende produksjon av hydrogen i 2030, må vi også ha plass til det vi produserer. Det er store muligheter for å gjøre dette, for eksempel i fjellhaller og saltkaverner offshore, men det tar tid å utvikle nødvendig teknologi og bygge ut kapasiteten for storskala lagring. Vi kan ikke begynne med det først i 2029, sier han, sier han.
Må investeres i kunnskapsmiljøene
Det statseide selskapet Gassnova skal fremme teknologiutvikling og kompetanseoppbygging for fangst, transport og lagring
av CO2. Kari-Lise Rørvik, leder for teknologi og innovasjon i Gassnova, holdt et foredrag på seminaret om arbeidet i CLIMIT, det nasjonale programmet for forskning, utvikling og demonstrasjon av teknologi for CO2-håndtering.
– Det er veldig gledelig å se hvordan teknologi som er utviklet gjennom prosjekter finansiert av Gassnova, Forskningsrådet og industrien har bidratt til å øke kompetansen, redusere kostnadene og ta oss et steg nærmere målene for CO2-lagring i Norge. Møteplasser som dette seminaret er viktige for å drive denne utviklingen videre fremover, sier Rørvik.
Christine Wergeland Sørbye, administrerende direktør i Oslo Science City, mener seminaret tydelig viste hvor mye kunnskap og kompetanse som finnes i forskningsmiljøene og bedriftene som arbeider med disse spørsmålene. Nå oppfordrer hun politikerne til å styrke satsingen på kunnskapsmiljøene på feltet:
– Det tar tid å utvikle løsningene og bygge ut den nødvendige lagringskapasiteten. Vi har ingen tid å miste. Hvis lagring av CO2 og hydrogen skal være del av verktøykassa for å nå klimamålene, må det investeres i forskning og legges til rette for at forskere, bedrifter og myndigheter kan gå sammen om å bygge gode prosjekter. Den jobben må gjøres nå, sier Wergeland Sørbye.